søndag 28. mars 2010

Tikk-takk-tikk-takk...

Hei igjen:)
Huff så lenge siden jeg har blogget nå! Tiden går altfor fort og er altfor dyrbar til å bruke på PC'n. Men, her kommer en liten oppdatering.

Siden sist blogginnlegg har det skjedd MASSE. Her er de tre største:
- Meg og Vero reiste til Trishuli, ei landsbygd ca. 3t nord for KTM. Vi var der i 2 uker og jobbet på en barneskole var med i ungdomsarbeidet.
- Min kjære søster og min kjære svoger kom på overraskelsesbesøk til Nepal (ja, du leste riktig, og nei, jeg døde ikke av hjerteinfarkt selv om det ikke var langt ifra..)
- Meg og Vero reiste til Biratnagar, som ligger i Terai-området i Øst-Nepal, for tre intensive dager der vi møtte flere NBCBS-grupper (kind of "skolelags-grupper") og var på leder-konferanser i regi av NBCBS.

Men - nå begynner det å nærme seg hjemreise. Idag er det bare 9 dager igjen! Det er mye som skal gjøres - siste minner skal skapes, praktiske pakketing må komme i orden, farveller må bli sagt og noen tårer må nok få sitt utløp. Gleder meg kjempemasse til å komme hjem igjen og treffe alle mine kjære i Norge, men samtidig blir det fryktelig vondt å reise fra Nepal.
Her kommer noen bilder fra de siste månedene:



Guds fred og velsignelse.
Hilsen Camilla - the nepalese...

torsdag 4. februar 2010

Nathalie + Nepal?

= SANT!

Har hatt noen helt fantastiske dager med min (Veronicas) fantastiske venninne fra Kvinesdal. Etter å vært på kampanjer i India med Troens Bevis tok hun turen over for å besøke oss. Snakkingen gikk i ett, fra start til slutt (vi hadde tross alt 4 måneder å ta igjen!).
Takk for herlig dager!
Sees om to måneder..

Tyrannus Hall

Hei igjen:)
Etter pinlig lang pause fra bloggingen kommer herved et nytt innlegg. I dette "comebacket" vil jeg fortelle om Tyrannus Hall - ukas høydepunkt:)

Tyrannus Hall kan sammenliknes med et internat for gutter, bortsett fra at de går på forskjellige skoler. For å få bo der må du kort sagt være gutt, student, kristen og komme fra et sted utenfor Kathmandu-dalen (alt fra den fjerneste landsbygda til en av de store turistbyene i Nepal). De 19 guttene som bor der har et trygt og kristent miljø å være i mens de studerer på ulike nivåer (college- eller universitets-nivå). Samtidig får de solid ledertrening der de blir utfordret i alt fra lede bibelgrupper til å ta ansvaret for praktiske ting på internatet.

Meg og Veronica fikk ansvaret for å ha bibelstudier der hver onsdag. Bishnu, vår gode hjelper her i Nepal, går med oss hver gang. Jeg skal ærlig innrømme at vi følte oss tålig dumme og blonde (beklager blondiner!) i begynnelsen. For det første var nepalesernes måte å holde bibelstudier på fullstending annerledes enn det vi var vandt med. For det andre kjente vi oss tålig underlegne blant 19 (19 er mange!) gutter der de fleste har langt mer kunnskap om Guds Ord enn det vi har. Men - vi tok utfordringen og tenkte vi kunne nå ihvertfall prøve, selv om vi hadde lite tro på det.
I begynnelsen var det vanskelig å få guttene til å dele noe som helst, og det var for det meste oss to som snakket i én time (én time er lenge!). Men etterhvert, etter mye prøving, feiling, lesing, forberedelser, jobbing, tenking og ikke minst samarbeid med Gud, funker faktisk bibelgruppene veldig bra. Noe som er veldig gøy! Som resultat har både jeg og Veronica lært masse. Gjennom forberedelsene, erfaringene vi har gjort oss og guttene i Tyrannus Hall har vi blitt bedre bibelgruppe-ledere, fått mange åpnebaringer av Gud og har nå mye bedre kjennskap til Hans Ord enn det vi hadde fra før av.
I tillegg til dette storkoser vi oss i Tyrannus Hall. Vi spiller volleyball, har "sharings", lovsang og bønn. Vi har blitt godt kjent med de fleste guttene, og i noen svake øyeblikk er vi nok en smule sjarmert av de óg..;)

Anyway - her er noen bilder fra plassen som som regel blir ukas høydepunkt (hvis du ser bort fra ting som at bestevenninna kommer på besøk til deg, mer om det senere..):


Tyrannus-gutta:)

Meg, Bishnu og Vero

Bibelstudie

Volleyball!

torsdag 17. desember 2009

Leiligheten

Hei igjen:)
Her kommer et lite innlegg med bilder fra leiligheten som er hjemmet mitt i litt over seks måneder.
Enjoy!

Bare for å legge til noe - bildene er tatt på en særdeles ryddig dag. Særdeeeeles ryddig dag. For å si det mildt.

Tok desverre ikke bilder av kjøkkenet når det var så ryddig, så det blir heller bilder av julebaksten vi hadde her om dagen med Rajan, en god venn av oss.
Enjoy!

Kakemennene ble desverre fort oppspist (det samme gjorde porsjon nr.2!), så må nok lage en porsjon til før jul..

Hilsen Camilla - the Nepalese

søndag 6. desember 2009

The Day the Earth Stood Still

…eller i hvert fall Kathmandu. I dag var det nemlig streik i Nepal. Og streik i Nepal er ikke det samme som streik i Norge. For å si det mildt. Streik i Nepal betyr ingen trafikk. Ingen trafikk betyr ingen busser. Ingen busser betyr spasering. Spasering betyr folk i gatene. MASSE folk!

Meg og Vero bestemte oss for å droppe nepali gudstjeneste i går (nepalesernes lørdag = vår søndag), og heller gå på internasjonal gudstjeneste i dag. For å komme til kirken med engelskspråklig gudstjeneste, må vi gå et lite stykke. Vi går ofte til fots når vi skal noe, så det er vi vandt med. Men i dag ble det en litt annerledes spasertur.
For det første var det som sagt ingen trafikk. Trafikken i Kathmandu gir fra seg en smule mer støy enn det trafikken i Norge gjør, og det tok meg et par uker å venne meg til den. Tuting for eksempel, er et litt for godt kjent fenomen. Det er vanlig å gi fra seg et tut her og der, bare for å si: ”Her er jeg!”. Før svinger eller kryss tuter du gjerne litt lengre for å si: ”Her kommer jeg!”. Videre må jeg si at flertallet av forbikjøringene ikke blir gjennomført slik det står beskrevet i teoriboken for billappen. I tillegg er det altfor mange kjøretøy til det veiene egentlig er laget for, så det er ofte trafikkork og lange køer i rushen (noe som selvfølgelig resulterer i enda mer tuting enn vanlig). Så å gå i gatene uten å høre tuting hvert tiende sekund, uten å kvekke fordi en mopedist valgte å ta forbikjøringen akkurat der du hadde tenkt å plassere foten din i neste sekund og uten å hvine idet du krysser Ring Road (en slags motorvei som omslynger byen), var litt annerledes enn det vi har blitt vandt med i løpet av tiden her nede.
For det andre betyr ingen trafikk at gatene er tomme, noe som igjen lager rom for andre ting. For eksempel fotball. Og ludo. Det var et riktig koselig folkeliv i noen av gatene, der folk bare koste seg, slappet av og snakket med naboene.
For det tredje så var det selvfølgelig ikke bare meg og Vero som måtte bruke beina idag. Resten av de 700.000 andre innbygerne av Kathmandu måtte også finne seg i å gå til fots idag hvis det var noe de skulle. Fra en kvindøls innsikt (Kvinesdal har 5-6000 innbyggere - keep that in mind), resulterte dette i rene folkevandringen. Drøssevis av folk kom gående i bedagelig tempo, fra alle retninger og til alle retninger.

Men, vi kom oss greit både frem og tilbake fra kirken, og hadde en uforurenset og stille spasertur for en gangs skyld. Kameraet lå selvfølgelig fint plassert i skuffen hjemme, så det ble desverre ingen bilder å dele. Istedenfor er det bilder fra en av bibelgruppene vi har. Fantastiske jenter alle sammen!


Guds fred og velsignelse
Hilsen Camilla - nepaleseren

fredag 27. november 2009

Patrioten Camilla

"I utlandet er du patriot" sies det, og det kan nok stemme etter mine erfaringer. Selv om jeg koser meg i Nepal, og jeg stadig blir fascinert av både landet og folket her, må jeg si at nesten to måneder i et annet land og i en annen kultur får fram den patriotiske siden av meg. Jeg liker å tro at jeg har vært flink til å tilpasse meg et nepalesisk dagligliv (til en viss grad), men må desverre si at i det siste har det begynt å dukke opp noen illevarslende tegn.
Så til andre som ikke befinner seg hjemme i vårt vakre Norge, vil jeg nevne et par utviklinger du kanskje bør være litt ops på - det får deg nemlig til å føle deg rar og patriotisk samtidig.

Ting som for eksempel...
...at du nekter å kaste innpakningen på den siste melkesjokoladeplaten du hadde med deg, selv om den er tom (både stolt og flau på en gang å si at meg og Veronica har et tomt innpakningspapir liggende i kjøkkenskapet vårt).
...at du forgjeves prøver å forklare nepalesere om norske skitradisjoner ("you put on two sticks on your shoes, and hold one stick in each hand - and then you just slide on the snow. When you need a break you can sit down and eat your packed lunch").
...at du hører på "Alt for Norge" på iPod'en til langt på natt, og blir like sint hver gang de bytter over til engelsk i slutten av sangen.
...at du tar deg selv i å vurdere (jeg gjentar: VURDERER) om du skal søke opp "Fairytale" av Alexander Rybak på youtube.com (kanskje det mest illevarslende tegnet).

Hilsen Camilla - the Norwegian (bare for denne gang)

onsdag 25. november 2009

Sefanja 3:17

"Herren din Gud er hos deg,
en helt som har makt til å frelse.
Han gleder og fryder seg over deg
og gir deg på ny sin kjærlighet.
Han jubler over deg med fryd."