Patrioten Camilla

"I utlandet er du patriot" sies det, og det kan nok stemme etter mine erfaringer. Selv om jeg koser meg i Nepal, og jeg stadig blir fascinert av både landet og folket her, må jeg si at nesten to måneder i et annet land og i en annen kultur får fram den patriotiske siden av meg. Jeg liker å tro at jeg har vært flink til å tilpasse meg et nepalesisk dagligliv (til en viss grad), men må desverre si at i det siste har det begynt å dukke opp noen illevarslende tegn.
Så til andre som ikke befinner seg hjemme i vårt vakre Norge, vil jeg nevne et par utviklinger du kanskje bør være litt ops på - det får deg nemlig til å føle deg rar og patriotisk samtidig.

Ting som for eksempel...
...at du nekter å kaste innpakningen på den siste melkesjokoladeplaten du hadde med deg, selv om den er tom (både stolt og flau på en gang å si at meg og Veronica har et tomt innpakningspapir liggende i kjøkkenskapet vårt).
...at du forgjeves prøver å forklare nepalesere om norske skitradisjoner ("you put on two sticks on your shoes, and hold one stick in each hand - and then you just slide on the snow. When you need a break you can sit down and eat your packed lunch").
...at du hører på "Alt for Norge" på iPod'en til langt på natt, og blir like sint hver gang de bytter over til engelsk i slutten av sangen.
...at du tar deg selv i å vurdere (jeg gjentar: VURDERER) om du skal søke opp "Fairytale" av Alexander Rybak på youtube.com (kanskje det mest illevarslende tegnet).

Hilsen Camilla - the Norwegian (bare for denne gang)

Sefanja 3:17

"Herren din Gud er hos deg,
en helt som har makt til å frelse.
Han gleder og fryder seg over deg
og gir deg på ny sin kjærlighet.
Han jubler over deg med fryd."

Å bestille flybilletter i Nepal

Hei folkens:)
Det har seg sånn at alle Hald-studentene rundt om i verden skal ha et kurs ca. halvveis i praksisperioden sin, dvs. i desember eller januar. Vi kaller det for et "infield-kurs", og lærerne fra Hald reiser ut til oss for å gi oss litt oppfølging og undervisning. I de fleste tilfeller samles alle Hald-studentene i én verdensdel, slik at alle som er i Sør-Amerika skal på ett og samme infield-kurs, alle som er i Afrika på ett kurs, og Asia-studenter samles ett sted. For min og Veronicas del, skal vi til Thailand på infield sammen med teamene som allerede er i Thailand, pluss et Kina-team.
Planen er som følger: Vi reiser til Thailand 30.desember. Der treffer vi mine kjære foreldre som har reist ned på ferie for å tilfeldigvis treffe på dattera si. Vi tilbringer en uke med dem, for så å gå på Infield-kurset. Etter infield (16.januar), reiser vi tilbake til Nepal igjen (forhåpentligvis med litt brunfarge sånn at vi ikke skiller oss sånn fryktelig ut i mengden som bleike nordmenn:).
Så, ganske enkel plan. Nepal-Thailand, Thailand-Nepal. Så var det bare flybillettene. Som datter av en litt-over-gjennomsnittet-reiseglad-pappa, tenkte jeg at det ble en enkel sak. Så feil kan en ta.

Første besøket på reisebyrået.
C og V ankommer reisebyrået de er blitt anbefalt. Hilser høflig på nepali til mannen bak disken som ber dem om å sitte. C og V setter seg, og venter til mannen klikker seg ferdig på PC'n. Han har god tid. Til slutt snur han seg mot de vestlige-vandte jentene, og venter på hva de har å si.
C forklarer situasjonen på engelsk, og sier hvilke flighter hun og venninna ønsker. Mannen gir ingen respons. Stillhet. Usikker kremting fra C. Mer stillhet. Hun forklarer en gang til. Fortsatt ingen respons. V tar opp penn og papir fra vesken, og gjør det skriftlig. Mannen leser, taster et nummer på telefonen, og leser opp noen av detaljene på nepali-engelsk. C og V ser usikkert på hverandre. Mannen legger på, og snur seg til jentene.
- You, come, eh, back, tomorrow?!
- Okay, sier jentene, og reiser seg. - Thank you! Sier de idet de går ut døren.

Andre besøk
- Namaste, sier jentene idet de ankommer reisebyrået dagen etter.
- Namaste, svarer mannen bak disken. En ny mann idag.
C forklarer situasjonen, at de var her igår og ville bestille fly til Thailand.
- Ah, Thailand! Sier mannen bak disken.
- Hehe, ja, Thailand, svarer jentene.
Mannen gjør ingenting, og det virker som om han venter på noe. Jentene ser på hverandre, og V spør forsiktig:
- Kan vi bestille?
- Yes, yes. Svarer mannen.
Ser fortsatt på jentene. Hva venter han på?
- You speak Nepali? Spør mannen.
- Bare litt, svarer jentene.
Mannen smiler bredt. Stillhet.
- You come back tomorrow?
- Ehm, okey, sier jentene usikkert.
Mannen nikker og smiler.

Tredje besøk
Jentene skriver flightene om igjen, gir kontaktinformasjon, og passkopi.
- You come back tomorrow?
- Ehm, okey, sier jentene lettere irritert på den manglende framgangen.

...

Syvende besøk
Jentene har fått e-mail fra søsterselskapet til reisebyrået om noe som kan ligne flyreise-detaljer. V lurer på hvordan vi får flybillettene og hvordan betalingen skal foregå.
- Ah, ticket, sier mannen bak disken.
V nikker høflig, mens C bare ser stivt på mannen. Hun har egentlig bedre ting å gjøre enn å sitte der å gjøre ingenting.
- You come back tomorrow?
- Nei, vi har planer, svarer C fort. Kanskje på torsdag?
Mannen nikker svakt.
- Ha en fin dag! Sier V idet C sparker opp døren og går ut.

Dagen etter får C telefon fra reiseselskapet.
- Where are you?
- Hjemme, sier C.
- Okey. You come to office today?
- Ehm, hvorfor?
- You come?
- Ehm, ok, sukker C.

Åttende besøk
C og V setter seg ned i stolene. Venter på hva som skal skje. Kanskje billettene har kommet?
- Hvordan har dere det? Spør mannen bak disken.
Jentene ser på hverandre.
- Fint, svarer C på nepali.
- Aha! Nepali! Utbryter mannen.
- Mhm, sier C.
Mannen babler noe på nepali, og ser forventningsfullt på jentene. Jentene fniser og spør om han kan si det sakte. Mannen sier noen setninger, og etter litt fram og tilbake svarer jentene famlende tilbake på nepali.
- You come back tomorrow?
C himler med øynene, og sier at det er greit.

For å ikke torturere deg med et enda lengre innlegg, skal jeg oppsummere resten og komme til poenget.
Etter mange og unødvendige (etter en vestlig tankegang) turer til reisebyrået, fikk vi altså bestilt flybillettene. (Det tok forresten enda lengre tid da vi skulle betale!).

Det har seg sånn at jeg befinner meg i en "varm kultur" for øyeblikket. Kjennetegnet for varme kulturer er at i enhver situasjon er det relasjonene mellom mennesker som har størst betydning. Uansett hva du spør om, kommer svaret slik at relasjonene mellom dere ikke blir skadet. "Synes du kjolen min er fin? -Kjempefin!" Dette kan være slitsomt i lengden, ettersom du ikke vet om svaret er for å være høflig eller ærlig. I Norge har vi en "kald kultur", hvor effektivitet og ærlighet er høyt verdsatte verdier. Synes du egentlig kjolen er kjempestygg, svarer du kanskje "tja, du finner finere kjoler etter min mening" eller noe liknende.
Tankegangen om å bevare og skape gode relasjoner gjelder også i forretningsverdenen. Å skape relasjoner er mye viktigere enn selve forhandlingene. Så, relasjonene måtte først skapes, og deretter ble forhandligene gjennomført.
Dette skjønte vi først etter et par uker. Da vi prøvde å praktisere det vi har lært fra pensumbøkene våre, gikk alt mye bedre. Alle de "unødvendige" besøkene var ikke unødvendige - det var for å skape relasjoner! Og etter hvert hadde vi det riktig hyggelig sammen, og vi har tilbringt flere timer på reisebyrået. Drukket te, lært nepali, nesten blitt giftet bort (en annen historie), blitt kjent med folk, og tullet og tøyset.

Så til slutt fikk vi både flybilletter og venner. Og en lærepenge. Trippel fortjeneste kaller vi det:) Og altfor langt innlegg. Hehe:)

Hilsen Camilla - the Nepalese.

Besøk i dyreparken med livsfarlige fugler, vettskremt bergenser og herlige unger

Hei igjen:)
Igår var meg og Veronica i dyreparken med unger fra barneskolen vi jobber på. Selv om vi allerede har vært i dyreparken en gang før med noen venner, bar dette besøket på nye opplevelser.
For eksempel fikk jeg oppleve min kjære teampartners hat og frykt for fugler. Vi gikk ganske langt bak i følget på tilsammen ca. 60 unger og lærere da vi kom i kryssilden av noen gigantiske pelikaner og maten deres. Først greide ungene og lærerne å komme seg unna, men igjen stod meg og Veronica. Da vendte uhyrene seg mot oss, og kom flakkende i vår retning. Vi ble livredde, og gjorde det som var mest naturlig: Vi løp for livet! Noe som viste seg å være veldig unødvendig, ettersom beistene egentlig gikk mot maten sin. Da vi (etter mye om og men) greide å snike oss forbi pelikanene, og endelig kom oss bort til skoleflokken som lo og ventet på oss, hørte jeg Veronica si en brei bergenser dialekt: "Eg haaaaatar fuglar!".


Neste opplevelse befant vi oss på en bro over tigrene. Da vi omsider fikk øye på dem, var de i en særdeles mistenksom posisjon som ble vanskelig å forklare unger på mellom 5 og 8 år. Vi skynte oss videre.

Til slutt hadde vi piknik i en av de roligere delene av parken. Vi hadde en kjempefin tid med ungene, og angrer ikke på av vi ble med. Selv om det kunne være det siste vi gjorde. Eller ikke:)

Hilsen meg

Ting jeg ikke er vandt med. Enda.

Hei folkens:)
Det er kanskje logisk at på andre siden av jorden oppfører folk seg annerledes og gjør ting annerledes enn det vi er vandt med. For det gjør de. Virkelig! Her kommer noen punkter over småting jeg har merket meg.

Jeg er ikke vandt med:
...at gutter/menn holder hender uten at det er snakk om homofili. Her går gutter/menn og leier på hverandre, holder rundt hverandre og sitter på fanget til hverandre. Uten at de er homofile. Helt sant.
...at voksne folk sitter på gulvet. Ja, jeg vet jeg burde vært forberedt på det, men det er likevel litt merkelig å se voksne folk sitte på gulvet som ingenting. Når var sist gang du så besteforeldrene dine sitte på gulvet liksom?
...at det er plass til 30 mennesker i en liten minibuss.
...store, ekle og utspekulerte edderkopper. Ikke bare det, de er smarte også! De løper sikksakk og hopper når de forstår at skoen som kommer dundrende etter de prøver å knuse de. Ugh.
...at løsningen på tørsthet IKKE er å ta seg et glass vann fra vasken. Nei - dette kreves planlegging: Først henter du vann fra en spesiell kran i bakgården. Deretter koker du vannet. Så skal vannet avkjøles (noe som tar sin tid) før du tømmer det oppi en slags vanntank som renser det gjennom et filter (noe som også tar sin tid). SÅ kan du drikke det:)
...elever reiser seg og sier (ev. roper) "Good morning Miss" når du kommer inn i klasserommet. Deretter venter de til du gir dem beskjed om å sette seg før de setter seg. Gjett om jeg fikk bakoversveis første gang jeg trådte inn i klasserommet på skolen vi jobber på!
...at mennesker blir utstøtt av familien sin fordi de velger å bli kristne. Da snakker vi virkelig om å ofre alt du har for Gud. Men mer om det en annen gang.
...å rope "SE Veronica - en hviting! Han er hvit! Se da, der borte! Rett der!" hver gang jeg ser en annen utenlending.


En av de utspekulære kjæledyrene våre (hvil i fred!).

Ja, Nepal er magisk. Og annerledes. Men jeg liker det:)
Guds fred og velsignelse.

Hilsen Camilla - the Nepalese