Å bestille flybilletter i Nepal

Hei folkens:)
Det har seg sånn at alle Hald-studentene rundt om i verden skal ha et kurs ca. halvveis i praksisperioden sin, dvs. i desember eller januar. Vi kaller det for et "infield-kurs", og lærerne fra Hald reiser ut til oss for å gi oss litt oppfølging og undervisning. I de fleste tilfeller samles alle Hald-studentene i én verdensdel, slik at alle som er i Sør-Amerika skal på ett og samme infield-kurs, alle som er i Afrika på ett kurs, og Asia-studenter samles ett sted. For min og Veronicas del, skal vi til Thailand på infield sammen med teamene som allerede er i Thailand, pluss et Kina-team.
Planen er som følger: Vi reiser til Thailand 30.desember. Der treffer vi mine kjære foreldre som har reist ned på ferie for å tilfeldigvis treffe på dattera si. Vi tilbringer en uke med dem, for så å gå på Infield-kurset. Etter infield (16.januar), reiser vi tilbake til Nepal igjen (forhåpentligvis med litt brunfarge sånn at vi ikke skiller oss sånn fryktelig ut i mengden som bleike nordmenn:).
Så, ganske enkel plan. Nepal-Thailand, Thailand-Nepal. Så var det bare flybillettene. Som datter av en litt-over-gjennomsnittet-reiseglad-pappa, tenkte jeg at det ble en enkel sak. Så feil kan en ta.

Første besøket på reisebyrået.
C og V ankommer reisebyrået de er blitt anbefalt. Hilser høflig på nepali til mannen bak disken som ber dem om å sitte. C og V setter seg, og venter til mannen klikker seg ferdig på PC'n. Han har god tid. Til slutt snur han seg mot de vestlige-vandte jentene, og venter på hva de har å si.
C forklarer situasjonen på engelsk, og sier hvilke flighter hun og venninna ønsker. Mannen gir ingen respons. Stillhet. Usikker kremting fra C. Mer stillhet. Hun forklarer en gang til. Fortsatt ingen respons. V tar opp penn og papir fra vesken, og gjør det skriftlig. Mannen leser, taster et nummer på telefonen, og leser opp noen av detaljene på nepali-engelsk. C og V ser usikkert på hverandre. Mannen legger på, og snur seg til jentene.
- You, come, eh, back, tomorrow?!
- Okay, sier jentene, og reiser seg. - Thank you! Sier de idet de går ut døren.

Andre besøk
- Namaste, sier jentene idet de ankommer reisebyrået dagen etter.
- Namaste, svarer mannen bak disken. En ny mann idag.
C forklarer situasjonen, at de var her igår og ville bestille fly til Thailand.
- Ah, Thailand! Sier mannen bak disken.
- Hehe, ja, Thailand, svarer jentene.
Mannen gjør ingenting, og det virker som om han venter på noe. Jentene ser på hverandre, og V spør forsiktig:
- Kan vi bestille?
- Yes, yes. Svarer mannen.
Ser fortsatt på jentene. Hva venter han på?
- You speak Nepali? Spør mannen.
- Bare litt, svarer jentene.
Mannen smiler bredt. Stillhet.
- You come back tomorrow?
- Ehm, okey, sier jentene usikkert.
Mannen nikker og smiler.

Tredje besøk
Jentene skriver flightene om igjen, gir kontaktinformasjon, og passkopi.
- You come back tomorrow?
- Ehm, okey, sier jentene lettere irritert på den manglende framgangen.

...

Syvende besøk
Jentene har fått e-mail fra søsterselskapet til reisebyrået om noe som kan ligne flyreise-detaljer. V lurer på hvordan vi får flybillettene og hvordan betalingen skal foregå.
- Ah, ticket, sier mannen bak disken.
V nikker høflig, mens C bare ser stivt på mannen. Hun har egentlig bedre ting å gjøre enn å sitte der å gjøre ingenting.
- You come back tomorrow?
- Nei, vi har planer, svarer C fort. Kanskje på torsdag?
Mannen nikker svakt.
- Ha en fin dag! Sier V idet C sparker opp døren og går ut.

Dagen etter får C telefon fra reiseselskapet.
- Where are you?
- Hjemme, sier C.
- Okey. You come to office today?
- Ehm, hvorfor?
- You come?
- Ehm, ok, sukker C.

Åttende besøk
C og V setter seg ned i stolene. Venter på hva som skal skje. Kanskje billettene har kommet?
- Hvordan har dere det? Spør mannen bak disken.
Jentene ser på hverandre.
- Fint, svarer C på nepali.
- Aha! Nepali! Utbryter mannen.
- Mhm, sier C.
Mannen babler noe på nepali, og ser forventningsfullt på jentene. Jentene fniser og spør om han kan si det sakte. Mannen sier noen setninger, og etter litt fram og tilbake svarer jentene famlende tilbake på nepali.
- You come back tomorrow?
C himler med øynene, og sier at det er greit.

For å ikke torturere deg med et enda lengre innlegg, skal jeg oppsummere resten og komme til poenget.
Etter mange og unødvendige (etter en vestlig tankegang) turer til reisebyrået, fikk vi altså bestilt flybillettene. (Det tok forresten enda lengre tid da vi skulle betale!).

Det har seg sånn at jeg befinner meg i en "varm kultur" for øyeblikket. Kjennetegnet for varme kulturer er at i enhver situasjon er det relasjonene mellom mennesker som har størst betydning. Uansett hva du spør om, kommer svaret slik at relasjonene mellom dere ikke blir skadet. "Synes du kjolen min er fin? -Kjempefin!" Dette kan være slitsomt i lengden, ettersom du ikke vet om svaret er for å være høflig eller ærlig. I Norge har vi en "kald kultur", hvor effektivitet og ærlighet er høyt verdsatte verdier. Synes du egentlig kjolen er kjempestygg, svarer du kanskje "tja, du finner finere kjoler etter min mening" eller noe liknende.
Tankegangen om å bevare og skape gode relasjoner gjelder også i forretningsverdenen. Å skape relasjoner er mye viktigere enn selve forhandlingene. Så, relasjonene måtte først skapes, og deretter ble forhandligene gjennomført.
Dette skjønte vi først etter et par uker. Da vi prøvde å praktisere det vi har lært fra pensumbøkene våre, gikk alt mye bedre. Alle de "unødvendige" besøkene var ikke unødvendige - det var for å skape relasjoner! Og etter hvert hadde vi det riktig hyggelig sammen, og vi har tilbringt flere timer på reisebyrået. Drukket te, lært nepali, nesten blitt giftet bort (en annen historie), blitt kjent med folk, og tullet og tøyset.

Så til slutt fikk vi både flybilletter og venner. Og en lærepenge. Trippel fortjeneste kaller vi det:) Og altfor langt innlegg. Hehe:)

Hilsen Camilla - the Nepalese.