Igår var meg og Veronica i dyreparken med unger fra barneskolen vi jobber på. Selv om vi allerede har vært i dyreparken en gang før med noen venner, bar dette besøket på nye opplevelser.
For eksempel fikk jeg oppleve min kjære teampartners hat og frykt for fugler. Vi gikk ganske langt bak i følget på tilsammen ca. 60 unger og lærere da vi kom i kryssilden av noen gigantiske pelikaner og maten deres. Først greide ungene og lærerne å komme seg unna, men igjen stod meg og Veronica. Da vendte uhyrene seg mot oss, og kom flakkende i vår retning. Vi ble livredde, og gjorde det som var mest naturlig: Vi løp for livet! Noe som viste seg å være veldig unødvendig, ettersom beistene egentlig gikk mot maten sin. Da vi (etter mye om og men) greide å snike oss forbi pelikanene, og endelig kom oss bort til skoleflokken som lo og ventet på oss, hørte jeg Veronica si en brei bergenser dialekt: "Eg haaaaatar fuglar!".
Neste opplevelse befant vi oss på en bro over tigrene. Da vi omsider fikk øye på dem, var de i en særdeles mistenksom posisjon som ble vanskelig å forklare unger på mellom 5 og 8 år. Vi skynte oss videre.
Til slutt hadde vi piknik i en av de roligere delene av parken. Vi hadde en kjempefin tid med ungene, og angrer ikke på av vi ble med. Selv om det kunne være det siste vi gjorde. Eller ikke:)
Hilsen meg
=)
SvarSlettSå nå e du på vei heimøve pga. foglan? Takk og farvell, Nepal.