Nepal?!

Hei igjen:)
I tilfellet noen lurte på hvordan i alle dager jeg endte opp i Nepal, har jeg tenkt å begynne bloggkarrieren min med å forklare hvordan og hvorfor.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg har aldri vært av den skoleleie typen. Skole har alltid vært en grei ting og egentlig aldri vært noe problem for meg. Helt til jeg kom i 3.klasse på videregående. Selv om skolen var fortsatt den samme - samme rutiner, samme flotte venner jeg så hver dag og de samme fagene - kjente jeg at jeg (ja, til og med jeg!) hadde fått litt nok. Jeg var klar for noe annet det kommende skoleåret, istedenfor å hoppe rett på studier. I tillegg har jeg alltid hatt i bakhodet at jeg vil ha et år på bibelskole eller noe liknende. Et år som kan bringe meg nærmere Gud og gjøre meg bedre kjent med han.

Problemet var bare at skoler og instutisjoner som går under "bibelskole eller noe liknende" finnes det mange av. DTS, Bildøy, Gå ut Senteret, kristne folkehøyskoler, Bibelskolen i Grimstad, Ansgar, TeFT-linjen til NLM - utvalget er stort. Enormt stort. Og når du ikke en gang vet om du vil være stasjonert i Norge eller ikke, er det hundre ganger større. Hvordan er det da mulig å havne på riktig plass? Akkurat den plassen Gud vil ha deg? Det er jammen meg ikke lett.

Naiv som jeg er, tenkte jeg at Gud ville nok vise vei. Jeg ventet og ventet, men følte egentlig ikke fikk noe svar. Til slutt bestemte jeg meg for DTS på Flekkerøya ettersom min kjære venninne Maria også skulle gå der. Selv om det ikke føltes helt riktig, var jeg utålmodig etter å fastsette planen min om hva jeg skulle gjøre til neste år. Vi var ute for å se på skolen, og jeg tenkte at da kommer ting til å falle på plass for meg. Men det gjorde det ikke. Det virket helt greit altså, men fikk liksom ikke det kicket jeg stadig ventet på. Men så en kveld fikk jeg mail fra kristenrussen som faktisk ga meg det etterlengtede kicket. Hald Internasjonale Senter hadde alt jeg kunne tenke meg om til neste år. Og da jeg fant ut at det bare lå en times kjøring fra meg ble jeg enda mer giret.

Jeg søkte og kom inn. Fikk så vite at de ville ha meg i Nepal. For dere som kjenner meg, vet dere at geografi ikke er min beste egenskap. Altså klarte jeg å blande Peru og Nepal, så jeg gikk i den tro at Nepal var i Sør-Amerika. Fort gjort:) Men da jeg omsider fant ut at Nepal slett ikke er i Sør-Amerika, men mellom India og Kina i Asia, var jeg egentlig ikke så veldig giret. I utgangspunktet var det Afrika jeg ville til. Å reise til Asia har liksom aldri vært planen. Men jeg måtte liksom gi det en sjangs, og jeg begynte å undersøke litt. Jo mer jeg leste om Nepal, jo mer jeg snakket om det, jo mer jeg ba om det, desto mer fred ved tanken på det fikk jeg.



Så, dette er historien bak hvorfor jeg sitter her i Nepal i dette øyeblikk. Og selv om det er mye ris, stive kropper etter 4 timer på gulvet og strømbrudd i ny og ne, kan jeg si deg at jeg angrer ikke en plass. Jeg kjenner virkelig at jeg er på riktig plass - akkurat der Gud vil ha meg. Og hva er bedre enn det?:)

"Legg din vei i Herrens hånd, stol på han, så griper han inn."
Sal. 37,5.

Hilsen Camilla - nepaleseren.


PS: Dette ble et laaangt innlegg, og er nok bare for de mest interesserte (f.eks. søkere til HIS neste år?:).