Naboens dolyder, hundeslosskamp og evangeliet

Hei hei:)
Ettersom Nepal er rangert som ett av verdens fattigste land, kan jeg opplyse om at de færreste husene her er lydisolerte. Huset vi bor i er ihvertfall ikke lydisolert. Dette innebærer både fordeler og ulemper. For eksempel skal jeg innrømme at det er ikke særlig morsomt å være tilfeldig offer for naboens dolyder, eller høre på hunder som dreper hverandre om nettene (det er mange løshunder her). I tillegg er det en stor hinduistisk festival som blir feiret denne helgen, og det er mye musikk og støy i gatene. Ikke mindre enn to stykker av det jeg vil kalle nepalske garasjeband (som har en dyktighet på "godt under middels") driver å spiller vestlig musikk blandet med nepalsk folkemusikk i nabolaget her. Kjempekjekt å våkne opp til. Hehe:)

Men, noen vet å utnytte svakhetene til det gode. Ca. én gang annenhver uke kommer en svart bil kjørende til nabolaget vi bor i. Bilen kjører rundt i gatene i omtrent ett kvarter før den kjører avgårde til et annet nabolag. Vinduene er vidåpne, og ut strømmer masse nepalesisk snakk for full guffe. Vi ante selvsagt ikke hva som ble sagt, og trodde kanskje det var reklame for noe eller opplysning om når strømrasjoneringen skulle være her i nabolaget. Til slutt spurte vi sjefen hva det var for noe. Han lo litt og svarte "the gospel of Jesus". Vi ble kjempeoverrasket. Men noe så utrolig kult. Og smart. For på denne måten kan folk i nabolaget her ikke unngå å høre evangeliet. Fordi husene ikke er lydisolerte. Takk og lov for det:)

Hilsen nepalseren