…eller i hvert fall Kathmandu. I dag var det nemlig streik i Nepal. Og streik i Nepal er ikke det samme som streik i Norge. For å si det mildt. Streik i Nepal betyr ingen trafikk. Ingen trafikk betyr ingen busser. Ingen busser betyr spasering. Spasering betyr folk i gatene. MASSE folk!
Meg og Vero bestemte oss for å droppe nepali gudstjeneste i går (nepalesernes lørdag = vår søndag), og heller gå på internasjonal gudstjeneste i dag. For å komme til kirken med engelskspråklig gudstjeneste, må vi gå et lite stykke. Vi går ofte til fots når vi skal noe, så det er vi vandt med. Men i dag ble det en litt annerledes spasertur.
For det første var det som sagt ingen trafikk. Trafikken i Kathmandu gir fra seg en smule mer støy enn det trafikken i Norge gjør, og det tok meg et par uker å venne meg til den. Tuting for eksempel, er et litt for godt kjent fenomen. Det er vanlig å gi fra seg et tut her og der, bare for å si: ”Her er jeg!”. Før svinger eller kryss tuter du gjerne litt lengre for å si: ”Her kommer jeg!”. Videre må jeg si at flertallet av forbikjøringene ikke blir gjennomført slik det står beskrevet i teoriboken for billappen. I tillegg er det altfor mange kjøretøy til det veiene egentlig er laget for, så det er ofte trafikkork og lange køer i rushen (noe som selvfølgelig resulterer i enda mer tuting enn vanlig). Så å gå i gatene uten å høre tuting hvert tiende sekund, uten å kvekke fordi en mopedist valgte å ta forbikjøringen akkurat der du hadde tenkt å plassere foten din i neste sekund og uten å hvine idet du krysser Ring Road (en slags motorvei som omslynger byen), var litt annerledes enn det vi har blitt vandt med i løpet av tiden her nede.
For det andre betyr ingen trafikk at gatene er tomme, noe som igjen lager rom for andre ting. For eksempel fotball. Og ludo. Det var et riktig koselig folkeliv i noen av gatene, der folk bare koste seg, slappet av og snakket med naboene.
For det tredje så var det selvfølgelig ikke bare meg og Vero som måtte bruke beina idag. Resten av de 700.000 andre innbygerne av Kathmandu måtte også finne seg i å gå til fots idag hvis det var noe de skulle. Fra en kvindøls innsikt (Kvinesdal har 5-6000 innbyggere - keep that in mind), resulterte dette i rene folkevandringen. Drøssevis av folk kom gående i bedagelig tempo, fra alle retninger og til alle retninger.
Men, vi kom oss greit både frem og tilbake fra kirken, og hadde en uforurenset og stille spasertur for en gangs skyld. Kameraet lå selvfølgelig fint plassert i skuffen hjemme, så det ble desverre ingen bilder å dele. Istedenfor er det bilder fra en av bibelgruppene vi har. Fantastiske jenter alle sammen!
Guds fred og velsignelse
Hilsen Camilla - nepaleseren
